mandag 26. september 2011

Om det å savne...

Første møtet mellom Mimmi og M.E.
(for 7 1/2 år siden)
Jeg savner deg, mamma. Hver eneste dag.
Noen dager er forferdelig vonde. Andre dager er helt greie. Andre igjen er både vonde og greie og rare og tomme. 
Hvorfor er det sånn?
 
Jeg klarer ikke å venne meg til å ikke skulle høre stemmen din igjen. 
Det gjør vondt å høre at telefonen ikke ringer med ditt nummer lysende på displayet.
Stillheten runger i ørene, og det gjør vondt i magen. Gråten er en diger klump i halsen og tårene presser på baksiden av øyelokkene...
Men jeg tillater så absolutt gleden og latteren å få plass i hverdagen.

Jeg omgir meg med ting som du har omgitt deg med.
Jeg har på meg klær som jeg så godt husker at du hadde på deg. 
Jeg ser på alt som har betydd noe for deg - og nå betyr det noe spesielt for meg.

Det har nå gått over 3 måneder siden hjertet ditt sa stopp. 
Sommeren har vært fylt av voldsomt mange følelser. 
Savn, sorg, latter, sinne, glede, vemodighet - alt på en gang. Nesten som en lapskaus som ikke smakte helt slik man ønsket...

For ikke å glemme uvirkeligheten.
Hvordan kan det være sant at nettopp DU er borte? Det skjønner jeg ikke. Det angår ikke meg, så hvorfor skal jeg da leve livet til en annen? Det kan umulig være JEG som har mista mamma'n min...!
...men jeg vet så inderlig godt at det er mitt liv og at det angår meg i aller høyeste grad...




Scrappemys skrev et dikt til deg, som jeg har fått lov å dele her i bloggen:


*KJÆRE DEG*

Du som gråter over meg
Jeg er jo her
selv om du ikke kan se meg
Kjenn min pust mot din nakke
kjenn at jeg stryker ditt kinn

Jeg skulle gjøre alt for få trøste deg
og fortelle deg at jeg har det bra
Hver gang du tenker på meg, lever jeg
i ditt sinn
i rommet
i naturens skjønnhet
blant mektige fjell og brusende hav
på denne vakre klode

Jeg er overalt
Jeg er i deg
Når ditt hjerte blør
husk alle ganger jeg fikk deg til å le

Du var tryggheten jeg bygde mitt liv på
Vi rommer alle mange verdener som denne
med deres rikedom, skjønnhet, lys og mørke
Selv om jeg er borte
vokser min kjærlighet til deg som skal fortsette livets dans

Alle minnene etter meg skal du gjemme i ditt hjerte
for å lindre din sorg
Jeg skal alltid finnes hos deg
selv om du ikke kan se meg

* * * * * * * * * 
Herlig! :)


Nå skal jeg gå ut og fortsette livets dans, mamma. Og jeg har deg med i mitt hjerte. Hver eneste dag - hver eneste time - hvert minutt og hvert sekund. 


Jeg savner deg!
Og du?! Hils oldemor og oldefar og gi dem gode klemmer fra meg :)

~ Å savne er den andre siden av det å ha fått ~

7 kommentarer:

RoseSommer sa...

Tusen takk for at du delte dette med oss. Og Scrappemys dikt var nydelig og klokt.
Jeg tenkte på din mor igår, for etter kun et kort "bloggebekjentskap" savner jeg de friske innleggene hennes som var så fulle av liv!
Jeg mistet min mor for 12 år siden, og savner henne. Det går aldri over. Og det er OK.
Du skriver så godt, så jeg håper du vil være en blogger i fremtiden også. Hilsen fra meg.

Hegeslilleboble sa...

Så fint du skriver, jeg kan ikke se av bare tårer.... Kjenner sånn på følelsene dine, og føler med deg. Stoooor klem!

Bare lille elin sa...

Nydelig skrevet! Takk for at du delte.

Klem!

Trollmora sa...

Takk for at du delte kali! Jeg savner også din mor! Hun var spesiell.

Maria Isabel sa...

Nå sitter jeg ehr med masse tåreer i øynene.. for jeg kan føle hvordan du har det.. jeg er så heldig for å fortsatt ha min mamma i livte mitt, men det går nesten ikke en dag hvor jeg ikke er redd for å miste henne...
Det avr et veldig vakkert dikt..
Jeg føler med deg..

STor klem <3

Maalai sa...

Hi all World historical events,Android apps tamil news,World news on android Breaking news for iphone

Packer sa...

Thanks for the information... I really love your blog posts... specially those on Packers and movers in Chennai