lørdag 24. desember 2011

Julen 2011

Ja, nå senker julefreden seg her i Østfold, og en stol vil stå tom i år. Den stolen mamma skulle sittet i. Latteren hennes vil ikke runge mellom veggene, iveren når ungene pakker opp presangene vil ikke være her, og gleden i øynene hennes vil vi ikke se.

Jeg har en tung klump i magen min, og gråten har flere ganger truet med å slippe løs.
Trenger den å få slippe løs etterhvert, så skal den det. Men ikke enda...


Jeg savner deg så inderlig, mamma - og litt ekstra i dag.
I går var jeg og tente lys på graven, men jeg følte ingenting. For det er ikke der jeg savner deg. Det er her. Her i hjertet mitt.

Og et lys skal brenne på bordet for deg i dag.
Jeg håper du er med oss - selv om vi ikke kan se deg.

Du er alltid i våre hjerter.


- Postet via BlogPress for iPhone -

4 kommentarer:

RoseSommer sa...

Moren din forsvinner aldri helt, du er jo der! Vi er døtre av mødrene våre, på godt og vondt. Etterhvert som jeg nærmer meg min mors alder da hun gikk bort, så kjenner jeg meg mer og mer igjen i henne, og på en måte savner jeg henne mer nå enn da hun døde. Jeg forstår henne bedre nå, og idag kunne vi vært gode venninner også, for vi ville vært like og hatt ganske like interesser.
Samtidig er jeg takknemlig for de gode egenskapene jeg har arvet av henne, og skulle ønske jeg kunne gitt henne anerkjennelse for dem og satt mer pris på dem da jeg hadde henne her.
Jeg håper du vil ta fram gode minner.
Julehilsen fra Rosesommer.

Trollmora sa...

Jeg har et hjerte jeg fikk fra din mamma i fjor til jul.... fra Elisabeth Dahl... og det henger opp på kjøkkenet hos meg og jeg tenker på henne hver dag og sender deg og dine også gode tanker.

Det er klart det er tøft, og jeg skal ikke si så mye om det for jeg ahar aldri opplevd det, men jeg kans i at jeg virkelig kan kjenne hvor vanskelig det ville vært å miste mamma.... selv om vi er voksne og har egne liv. Kanskje nettopp derfor. Mamma skal liksom være der.

Litt etter litt blir det kanskje lettere? Forhåpentligvis blir det det....

Det at du skriver her inne innimellom gjør oss oppmerksomme på at vi bør ivareta stunden med våre mødre, for det kan plutselig ikke bli flere stunder.

Takk for den påminnelsen og takk for at du holder din mors blogg i live....

Ha en god jul, selv med savnet.

♥ Mys ♥ sa...

Tenker på deg Kali og føler med deg i savnet etter din mamma.
*Klemmer fra Inger*

Hegeslilleboble sa...

Tenker på deg og dine. Det må være veldig vondt og vanskelig, ialkefall på slike merkedager... Stor, varm klem til deg!