UTFORDRING

Jeg fikk en utfordring  av shy B på lørdag :)

(Har hatt - og har fortsatt problemer med kommentarer på noen av bloggene deres - bl.a. Shy B sin).

Jeg tar herved utfordringen:

Hva lo du sist av - og av hva!

Jeg ler stort sett hele tiden..hehehe... men det må bli følgende bok:

Bare forsiden på boka kan få hvem som helst til å le (synes jeg) - men den er enda morsommere å lese..-den er bare helt utrolig skrevet!!

Boka er en samling muntre og frodige epistler fra hjemmefronten.
Ordspråket om at "det er ikke hvordan man har det - men hvordan man tar det" -  kan stå som motto for MORs mangslungne liv med sine barn.

Boka er en beretning om livet i heimen - sett med mors observante øyne og nedfelt med bred pensel i burleske penselstrøk.

Her vil alle kjenne seg igjen: Små, halvstore og store barn - hjemmeboende, hjemmefraflyttende og hjemvendte...Foreldre som har - eller har hatt - forannevnte artsutgaver, besteforeldre og oldeforeldre.  Dette er boka for de uvitende som planlegger - eller er i ferd med å få barn.
Kort sagt: Alle som setter pris på en munter vinkling på en påstått kjedelig tilværelse - nemlig livet i heimen.

Her kommer et lite utdrag av (mitt) yndlingskapittel som heter "SNYDENS":

"Det er ikke ofte mor er snydens.
Men akkurat nå er hun det.  Snydens forkjøla.

Verden har simpelten veltet mor i hodet med voldsom vekt og velde: Kroppen er tung som et lørdagsinnkjøp når bilen streiker, Øregangene så tette som hos en tenåring som blir bedt om å sette over potetene - og nese og bihuler så ugjennomtrengelig som et nedlagt norsk småbruk fra sekstiåra.

Med andre ord: Alle friskluftåpninger ovenfor beltet er sperret av basiluskangrep så bastante at selv mor må innta horisontalen.
Den oppvoksne slekt surrer storøyd og uforstående rundt den stønnende bylten på sofaen - og er for en gangs skyld ikke vonde å be når de hest blir henvist til medisinskapet for å finne et botemiddel for den unormale tilstanden i heimen.
Sonderingspatruljen kommer imidlertid tilbake med sørgelige avsløringer: En tube sårsalve, en rull støttebandasje og et tomt medisinglass - det gjør ingen influensapasient mer oppegående."

Jeg kan jo ikke skrive hvordan det gikk, men som mødre flest kom hun seg på beina til slutt!

Dette var ikke det morsomste (skrevet) kapittelet - så da kan dere bare tenke dere hvor artige de andre er..
helt utrolig skrevet - og ALLE kjenner seg igjen i ett eller flere kapitler :)

Boka ble utgitt i 1992 og 1993 - men hvis noen gjerne vil lese den så prøv biblioteket eller nettet.

Ha en morsom kveld alle sammen :)))