fredag 3. juni 2011

ET TILFELDIG MØTE

Idag hendte det noe som forandret noe vondt til noe bedre!

Dette innlegget her skiller seg merkbart ut fra tildligere innlegg jeg har hatt her på bloggen min - men jeg bestemte meg for å skrive det alikevel.
Det er vanskelig - men på en eller annen måte nødvendig å " slippe taket " - og å se fremover!

For snart 2 år siden mistet jeg min kjære Henning etter skadene han pådro seg etter en kjedekollisjon mens han var på arbeidsoppdrag i USA.

Jeg har ikke vært sosial etter at det hendte - bortsett fra de aller nærmeste - har jeg takket nei til alt som hadde med utflukter og moro med venner.  Jeg er alikevel så heldig at de vennene jeg hadde fremdeles er der og venter til "jeg er klar" - jeg har snakket mye med de på telefon - og også vært innom en liten kort tur på kaffe o.l. når de var alene hjemme.

Henning har en enegget tvillingbror - og han, hans kone og to nydelige barn - forsto meg da jeg sa at jeg ikke orket å treffe broren hans ( de var "helt like" av utseende).
MEN idag traff jeg tilfeldigvis tvillingbroren på kjøpesenteret her - og vi gikk å tok en kopp kaffe og snakket sammen i nesten to timer.
Da han hørte hvordan jeg hadde det ble han sjokkert - og sa at hvis Henning hadde visst det - så hadde han blitt skikkelig lei seg!
"Vi har minnene - de kan ikke bli borte - men nå er det på tide å slippe taket i sorgen - før den ødlegger deg" - sa han - "og vi andre savner deg"!

Nå innser jeg at han hadde rett - og at det bare gjør vondt verre å isolere seg fra det som er moro!

Så nå skal jeg leve - ikke bare overleve - med små skritt skal jeg "ut i livet" igjen - det har jeg lovet meg selv!!

Vi fikk bare 6 år sammen - men ingen av dem var uten lykke:)







TIL MINNE OM HENNING

 1957 - 2009

11 kommentarer:

Lykkeliten sa...

For en klok tvillingbror din kjære Henning hadde.

Føler at dette møtet vil endre mye for deg, ta et skritt av gangen.
Livet er verdt å leve på godt og vondt.

Klem Lykkeliten

Monica sa...

Så leit å høre at du har hatt det så vanskelig siste årene! Enig med Lykkeliten, tvillingbroren høres ut som en klok mann :) Ting tar tid, men å "komme seg ut" vil nok gjøre deg godt :)
Klemklem

RoseSommer sa...

Dette var et flott innlegg, selv om det gjør vondt langt inn i benmargen å lese det. Jeg skal klemme mannen min ekstra godt i kveld.
Og jeg håper du får et fint liv framover og kan ta fram alle de gode minnene, og at du møter fine mennesker på din vei. Både gamle venner og nye. Og håper vi "sees" mye her på bloggen.

Hegeslilleboble sa...

Kjære deg, dette var vondt å lese. Vondt at du har hatt det slik de siste årene. Håper virkelig dette møtet hjelper deg videre til å leve livet fullt ut, det er jo så mange fantastiske mennesker der ute. Ønsker deg en fiiin helg med mange friske, nye, spennende tanker. Stor klem!

Trollmora sa...

åh nå får jeg lyst til å Gratulere deg! Vet ikke om det blir riktig men det syns jeg du skal ha. Gratulerer med valget om å leve! Jeg er sikker på at Henning er meget fornøyd med ditt valg. Jeg ønsker deg det aller beste i livet og fred i sjel og hjerte!

Cathrin sa...

Kjære Mimmi! Et flott og åpenhjertelig innlegg som fikk tårene mine til å trille! Ingen burde ha det så vondt, men dessverre er livet slik at vi ofte blir satt på slike prøvelser vi ikke skjønner hvordan vi skal klare å gå videre etter. Har selv mistet flere av mine nærmeste som jeg var utrolig glad i, så vet litt om hvordan du har hatt d disse årene. Det gjør så vondt, så vondt. Men etter som dagene går blir smertene og savnet litt lettere å leve med, og man kan tenke tilbake på gode minner. Og minnene vil alltid være der, akkurat som de vi har mistet for alltid vil være der i hjertene våre.
For en flott bror din kjære har og ikke minst for noen flotte venner du har. Det er disse, som også er der for deg når livet ikke bare er en dans på roser, som er de VIRKELIGE vennene. Og vi trenger slike venner og familie når livet spenner ben for oss.
Kjære Mimmi, det er lov å gråte og det er lov å le! Og jeg håper virkelig at dette møtet gjør at du framover tar disse små stegene ut og "tilbake til livet", for det har du virkelig fortjent. Jeg har ikke "kjent" deg så lenge, men den Mimmi som jeg er blitt kjent med her inne på bloggen er ei flott pia full av liv, med masse omtanke for de rundt seg, humoristisk og ikke minst VELDIG gavmild pia. Gjør dette for deg selv, fordi du fortjener det! :o)

Lykke til videre framover "ut i livet", gleder meg til å følge deg videre her inne på bloggen. Setter virkelig pris på både deg og bloggen din, dere får meg begge i godt humør hver gang jeg titter innom.

Hadde jeg bodd litt nærmere skulle du fått en kjæmpe-knuse-klæm, men får nøye meg med å gi deg en her.
Stå på, dette klarer du!
-klæm-

Lykkeliten sa...

Hei Mimmi!

Tusen takk for kommentar inne hos meg.
Jeg har nå begynt å hekle på den hvite jakken.
Kan røpe at det var den jeg egentlig ville ha, men etter å ha heklet noen rader med tynt rosa ullgarn ble jeg usikker.
Nå er jeg igang med hvitt bomullsgarn, så får vi se om jeg blir fornøyd.

Nyt dagen!

Klem Lykkeliten

Misemor sa...

Hei kjære Mimmi!
Ja, kjær fordi det har vært så lett å bli "kjent" med deg gjennom bloggen din og gjennom kommentarer på mine innlegg. Nå skriver jeg gjennom tårer og med klump i halsen. Så flott at du deler en så flott historie med oss. Cathrin over her skriver alt jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt, så jeg skal fatte meg i korthet; Du fortjener å leve livet, ta den tiden du trenger, men husk at livet blir til mens du lever det.
STOOOOR empatitåreklem fra Misemor!

Maria Isabel sa...

Her sitter jeg nå med tårer i øynene og klump i halsen! Blir minnet på hvorfor jeg valgte å bli sykepleier!!

Det er fryktelig vondt å miste noen man er glad i, særlig når det skjer på en slik måte som du beskriver. Vet ikke hvordan jeg selv hadde taklet det om min kjære hadde forlatt meg.

Sikkert lett å si, og ikke så lett å følge.. men det er viktig å huske de gode minnene du og din kjære delte.. og tenke at dette er minner som har gjort deg til et litt bedre menneske. Du skal ikke bare begynne å leve igjen for deg selv, men lev for de som ikke fikk muligheten til det. Som din svoger sa til deg, så hadde sikkert din mann ønsket at du skulle leve ett lykkelig liv, selv uten han.

Vanskelig å ikke ønske seg tilbake til det som var, men det er viktig å løfte blikket å se fremover, og bruke de gode minnene du har til å skape deg nye :) Som du skriver har du mange som venter på deg, vær glad for det, bruk de til å snakke om hva du går igjennom eller opplever, eller bruk bloggen som du har gjort nå. Fins mange måter å dele følelser på!!

Jeg syns du er modig som skriver dette i bloggen din, og syns det er en god begynnelse på å ta steget tilbake til det sosiale liv!! Ta et steg av gangen :)

Stor klem fra meg :)

Bare Mio sa...

Et sterkt innlegg som jeg leste igår, men ikke greier å kommentere før idag.
For en klok tvillingbror.
Og ikke minst at du ser at han har rett.
Nå ser jeg frem til å lese hos deg at du går ut, koser deg og nyter livet.
Ønsker deg en fin kveld.
Stor og varm klem fra Mio

Bekka sa...

Hei Mimmi,
Dette var et sterkt og ærlig innlegg, jeg fikk en stor klump i halsen av å lese det. Nei, det kan ikke være enkelt å gå videre etter å ha mistet en som betyr så mye så brått og plutselig. Og selv om møtet med tvillingbroren hans må ha vært vanskelig og noe du har grudd for, så er det fint å høre at det ble et positivt møte når det først skjedde. Jeg ønsker deg lykke til med å leve livet, bruk små skritt og ta vare på de små, koselige øyeblikkene i hverdagen.
Stor klem fra Bekka